SMERTEKLINIKKEN

Snarveier til linkene:

ÅREFORKALKNING OG "RØYKEBEIN":

Innhold levert av: Helsebiblioteket/BMJ Best practice (samarbeidspartnere)

(Sist oppdatert: 08.06.2015  Tema: Hjerte- og karsykdom)

Åreforkalkning fører til at blodårene som frakter blod rundt i kroppen blir for trange. Hvis du har åreforkalkning, betyr det at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen (arteriene) har blitt for trange.  Når årene som frakter blod til beina blir for trange, kommer det ikke nok oksygen og næringsstoffer til huden og musklene. Hvis du ikke får behandling, kan beina dine bli alvorlig skadet av dette.

Åreforkalkning

Åreforkalkning i beina, eller «røykebein» på folkemunne, skyldes at det ikke kommer nok blod til beina. 

Dette kan gi leggsmerter og gangvansker, men de fleste med åreforkalkning er som oftest symptomfrie.

Årsaker til åreforkalkning

Åreforkalking kalles også arteriosklerose på fagspråket og innebærer at de store blodårene som 

frakter blod rundt i kroppen (arteriene) er blitt for trange. Da kommer det ikke nok oksygen og 

næringsstoffer til organer blodårene forsyner, for eksempel til beina. Arterier blir trange når klumper 

av fett (såkalt plakk) avleires samler seg på innsiden av åreveggen. Løsner plakket fra åreveggen, 

kan det dannes arterielle blodpropper. Plakket som samles i åreveggen kan løsne og danne

arterielle blodpropper. Dårlig oksygentilførsel til beina har det medisinske navnet claudicatio intermittens, 

og er det som ofte refereres til som «røykebein».

Hvis årene i beina er for trange, kan det hende at årer til hjertet og hjernen også er for trange. 

Det innebærer at du har høyere risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hvis arteriene til hjertet er 

for trange, kan du få brystsmerter (angina  -> sykdom/hjerte-og-kar/ustabil-angina-pectoris)

Sannsynligheten for å få arteriosklerose er større hos røykere, de som har diabetes og hos menn 

over femti år. Andre faktorer som øker risikoen for arteriosklerose er høyt blodtrykk, høyt 

kolesterol, overvekt og lite mosjon.

Symptomer

Åreforkalkning kan gi verkende smerter eller kramper i leggene, lårene, føttene eller rumpeballene 

når du trener. Hvis arteriosklerosen blir alvorlig, kan du ha smerter i beina selv når du sitter stille. 

Du kan få hudforandringer eller sår på beina eller føttene som ikke gror skikkelig. Føttene kan 

anta en mørk fiolett eller lilla farge. Legen vil spørre deg om symptomer og undersøke deg, ta 

blodtrykket ditt og sjekke pulsen på ulike steder på kroppen. Hvis legen er usikker på om du har

arteriosklerose, vi! du bli henvist til flere undersøkelser.

Behandling med medisiner

Det finnes mange behandlingsformer som kan bidra til å bedre symptomene og redusere 

risikoen for andre helseplager. Det er også ting du kan gjøre selv.

Platehemmere

Bruk av legemidler som kalles platehemmere reduserer risikoen for blodpropp i arteriene. 

Det er god forskning som viser at sannsynligheten for at du får hjerteinfarkt eller slag, eller 

trenger en operasjon for å utvide en arterie i benet, reduseres hvis du tar platehemmere. 

Platehemmere kan forlenge levetiden din. Du vii bli behandlet med en av disse legemidlene:

- Acetylsalisylsyre

-Acetylsalisylsyre og Dipyridamol

-Klopidogrel, hvis du ikke kan bruke acetylsyre.

Disse legemidlene gjør blodet ditt mindre klebrig, og reduserer dermed sannsynligheten for 

at det dannes propper som blokkerer arteriene. Den vanligste bivirkningen av platehemmende 

medisiner er blødning.

Statiner

Statiner kan hindre at arteriosklerosen blir verre. Statiner inkluderer blant annet simvastatin 

og atorvastatin. De reduserer avleiring av fett i åreveggen fordi de minker mengden kolesterol 

(fett) i blodet. Statiner hindrer også at skadede arterier blir trangere. Det finnes noe god 

forskning som viser at mennesker med arteriosklerose som tar statiner har mindre risiko for

hjerteinfarkt og hjerneslag, og sannsynligvis lever lengre. Sannsynligvis vil du også kunne gå 

en lengre distanse før du får smerter. Statiner kan av og til forårsake generelle muskelsmerter.

Cilostazol og Pentoxifyllin

To andre legemidler brukes av og til for å hjelpe mennesker med arteriosklerose så de kan 

gå lenger uten å få smerter. Begge kan ha bivirkninger. En som kalles cilostazol. Den kan gi 

hodepine, hjertebank og svimmelhet. Den andre er pentoxifyllin. Den kan gi sår hais,

fordøyelsesbesvær, kvalme og diaré. Det finnes ikke mye forskning på effekten av denne.

Hvis arteriosklerosen din er veldig alvorlig, og du ikke kan bli operert (se under), kan du bli 

tilbudt behandling med et prostaglandin (for eksempel prostaglandin E1). Forskning har vist 

at denne behandlingen kan redusere smerter og minske risikoen for amputasjon, men 

prostaglandiner kan gi hodepine, kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet og rask puls.

Egenbehandling og annen behandling

Forskning viser at regelmessig mosjon (minst tre ganger i uken) vil bidra til at du kan gå lenger 

og trene mer før du får smerter i leggene. Trening kan bedre blodstrømmen til beina og 

hjelpe musklene til å arbeide mer effektivt. Du kan få råd av legen om hva slags trening som passer for deg.

Røykere har større risiko for å få arteriosklerose enn ikke-røykere, men røykeslutt kan hindre 

forverring av arteriosklerose. Røykestopp reduserer også risikoen for tidlig død, hjerteinfarkt og amputasjon.

Kirurgi

Hvis arteriene i beina dine blir veldig trange, kan det bli nødvendig med en operasjon. Det vii 

sannsynligvis øke gangdistansen din, men effekten vii kanskje ikke vare i mer enn et par år.

Perkutan transluminal angioplastikk (angioplastikk eller PTA) er en operasjon der legen bruker en 

liten ballong til å utvide den delen av arterien din som er blokkert. Legen kan føre inn et tynt rør, 

kalt en stent, for å prøve å holde arterien åpen. Hvis PTA ikke er mulig å gjennomføre, kan legen 

foreslå bypasskirurgi. Dette innebærer at man tar en liten vene fra beinet ditt eller en kunstig vene, og

stifter den fast til den skadde arterien, slik at blodet gar gjennom venen. Dette kan bedre blodstrømmen 

til beina dine. Det er en risiko for komplikasjoner ved angioplastikk, som legen kan informere deg 

mer om. Det samme gjelder for bypasskirurgi, som er en større operasjon. l midlertid kan det også 

innebære risiko å la være å operere beinet. Legen kan avveie fordeler og ulemper sammen med deg.

Prognose

Alle er vi forskjellige, så det er vanskelig å si hvordan det vil gå med akkurat deg. Symptomene 

kan bli bedre, forbli uendret eller bli gradvis verre. Hvis du har arteriosklerose, har du større risiko 

for  få hjerteinfarkt eller slag. Enkelte som opplever at beina blir svært skadet, må kanskje amputere, 

men det skjer ikke ofte. Behandling kan redusere risikoen for at dette skal skje.

Relaterte ressurser

Telefonnummer: 113 Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe

medisinsk nødtelefon 113. Nettside: Hjertelinjen (http://nasjonalforeningen.no/tilbud/hjertelinjen/)

Tjeneste for deg som trenger råd og informasjon om hjertesykdommer. Åpningstider: 

Mandag til fredag fra kl. 10 til kl. 14. Nettside: www.113.no (https://www.113.no)

Sjekk kartet og finn nærmeste hjertestarter dersom noen får plutselig uventet hjertestans

Nettside: lhl.no (http://|hI.no) Medlemsorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende.  

Mer informasjon om "Røykebein":

Kilde: Doctor Online

Mange har “røykebein" uten å vite det. Er du en mann i 50-årene, kan en enkel helseinvestering 

redde livet ditt: Mål blodtrykket i ankel og arm og finn ut om du har åreforkalkning i bena!

Oppfordringen kommer fra overlege og karkirurg Gustav Pedersen ved Haukeland 

Universitetssykehus i Bergen. Selv om menn er mest utsatt, er han tydelig på at også kvinner 

med risikofaktorer bør undersøkes. Den medisinske behandlingen av åreforkalkning for å 

redusere risikoen for å dø av sykdommen er enkel. Utfordringen er at så mange som 60 

prosent av dem som er i faresonen, ikke vet at de har økt risiko for et hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Åreforkalkning i bena, eller perifer arteriell sykdom (PAD) som det også kalles, er langt mer 

utbredt enn man vanligvis tror. Selv om ingen helt vet hvor mange i Norge som kan lide av dette, 

tror Gustav Pedersen at det kan dreie seg om så mange som 200 000 personer. Menn og 

røykere er overrepresentert, men også kvinner og ikke-røykere kan være utsatt.

For de som får konstatert åreforkalkning, og som ikke følges opp med behandling, er prognosene 

dårlige: Den årlige risikoen for å dø er ca. 5 prosent. Risikoen er altså større enn ved brystkreft, 

og nesten like stor som kreft i tykktarm og endetarm. Ved åreforkalkning i beina er årsaken til 

død av hjerteinfarkt hos to tredjedeler av pasientene, mens 10 prosent dør av hjerneslag. 

Dette viser at åreforkalkning er en sykdom som rammer pulsårene i hele kroppen, og ikke bare 

der man eventuelt har symptomer fra. Mange pasienter er engstelige for å miste foten.

- Det er faktisk ikke så mange som kommer i den situasjonen. Det er under 1 prosent av 

pasientene pr. år som amputasjon blir aktuelt for. Dødsrisikoen er som sagt mye høyere, påpeker Pedersen.

Påvises ved en enkel undersøkelse

Undersøkelsen Pedersen tenker på, er måling av blodtrykket i arm og i ankel, en såkalt ankel / 

arm - indeks (AAI), som en lege kan gjøre i løpet av få minutter. Målingen viser om en pasient 

har innsnevring i en arterie fra hovedpulsåren og ned. Slik kan man enkelt finne ut om pasienten trenger

behandling. Et hovedproblem er at så mange som 60 prosent av alle med åreforkalkning i bena ikke 

har noen symptomer i det hele tatt. Mange vet derfor ikke at de er i risikosonen for å få hjerneslag 

eller hjerteinfarkt.

- 95 prosent av alle personer som har åreforkalkning i bena, fanges opp av AAI-måling. Derfor er 

denne målingen kanskje den viktigste undersøkelsen menn over 50 kan gjøre. I dag er det lite 

fokusering på dette i Norge. I England, derimot, anbefales det at alle menn over 55, uansett om 

de røyker, blir screenet for PAD. Det samme gjelder kvinner med risikofaktorer. Undersøkelser 

har vist at screening med AAI-måling har fire ganger så stor gevinst med henblikk på å oppdage 

sykdom som for eksempel brystkreftscreening, sier Pedersen. Dersom man får konstatert at

ankel / arm - indeks er normal, trenger man ikke måle igjen før det er gått fem år.

Medisiner, røykeslutt og livsstilsendringer

Behandlingen av åreforkalkning er enkel. Åreforkalkning er en sykdom som rammer hele pulsåresystemet. 

Behandlingen må derfor rette seg mot dette, slik at risikoen for å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag 

blir redusert mest mulig. Behandlingen består av medisiner, røykestopp samt livsstilsendring.

Alle med PAD skal ha blodfortynnende medisin (plate-hemmer, for eksempel Albyl-e eller Plavix, 

eventuelt begge to). Dessuten skal alle ha kolesterolsenkende medisin (statin, for eksempel 

Simvastatin eller Lipitor) i riktig dose. Hver for seg reduserer plate-hemmer og statin risikoen for

hjerteinfarkt og hjerneslag med 25 prosent. Dessuten tjener PAD-pasientene på behandling 

med blodtrykksmedisin i tillegg.

For røykende pasienter er effekten av røykeslutt meget stor. - Den er faktisk like stor som 

effekten av alle medisinene til sammen. Hos pasienter som får utført utblokking eller operasjon 

er holdbarheten av inngrepet minst tre ganger så lang dersom pasienten ikke røyker eller slutter 

å røyke, forteller Pedersen, som også understreker betydningen av å endre kostholdet,

redusere vekten og trene.    Kilde: Intervju med Dr. Gustav Pedersen

FAKTA OM PAD

Åreforkalkning i bena rammer gjerne menn over 55 år. Har du åreforkalkning i bena, er blodårene 

som fører blod til bena dine innsnevret. Dette hindrer blodstrømmen, noe som kan føre til at du 

får vondt l bena når du går, selv på korte distanser. Stanser du og tar en pause, slipper smertene 

ofte taket. Dette kalles Claudicatio Intermittens. Tilstanden er vanligst blant menn, og røykere 

er særlig utsatt. Derfor er det mange som kaller tilstanden for "røykeben", men det er viktig å 

være klar over at PAD også rammer ikke-røykere. Hvis du har PAD, er du mer utsatt for 

hjerteinfarkt eller slag. Behandling med utblokking eller operasjon for å bedre gangdistansen 

hjelper ikke på hovedproblemet; nemlig den økte dødeligheten knyttet til sykdommen.

Risikofaktorene for åreforkalkning i beina er røyking, høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol, 

overvekt. Dersom man har foreldre eller søsken med hjertekarsykdom er man også utsatt. 

Tilstanden er hyppigere med økende alder. Dersom du får konstatert åreforkalkning i bena, er det

svært viktig å slutte å røyke. Det kan også være nødvendig å legge om kosthold og trene. Det er 

også mulig å behandle åreforkalkning medikamentelt, med statiner, platehemmere eller blodtrykksmedisiner.

Tilbake